Sjakkåpning

I sjakk er åpningen den første fasen av partiet der begge spillerne er opptatt av å få utviklet brikkene og gjøre et visst krav om viktige felt. Det finnes ingen klar skillelinje for når åpningen går over til midtspill. I de fleste partier spilles åpningen ganske fort fordi begge spillerne pleier å ha lært de første trekkene utenat.

Det finnes flere forskjellige åpninger, noen fokuserer på aggressivitet, andre på å holde en sunn og solid stilling. Åpningen er den fasen av partiet som det finnes mest litteratur om.

Mål

Med alle bøndene i utgangsposisjonen, bidrar de i liten grad til å oppnå kontroll over sentrum. Hvit trekker først og har derfor et lite initiativ i begynnelsen av partiet. Hvit vil derfor satse på å få et lite overtak ut fra åpningen, mens svart som regel vil forsøke å nøytralisere det hvite initiativ og utligne. Hvis hvit spiller riktig, kan som regel ikke svart regne med å få noen fordel ut fra åpningen

Det er spesielt disse målene spillere satser på å oppnå, selv om en del åpninger setter mer fokus på noen av målene enn andre.

1. Utvikling: I utgangstillingen gjør ikke brikkene til noen av partene veldig mye nyttig. Alle offiserene står på første rad, og med unntak av springerne kan ingen av dem røre på seg. Begge spillerne vil derfor satse på å få brikkene til felt der de gjør noe nyttig, slik som å angripe motstanderen eller forsvarer sentrum. Springerne utvikles oftest til c3 og f3 for hvit, og c6 og f6 for svart, selv om utvikling til de andre felt også forekommer. Løperne har litt større valgmulighet for hvor de skal, derfor utsettes ofte deres utvikling litt for å prøve å finne ut hvor det er best å utvikle dem. Dronningen utvikles gjerne senere, dronningen er en verdifull brikke, og verdien gjør dronningen utsatt for angrep fra svakere brikker om den blir utviklet for tidlig. Som regel vil rokade utvikle et av tårnene. Tårnene passer gjerne bra på åpne linjer eller som ryggdekning for bønder som skal rykke frem. Kongen blir derimot sjeldent utviklet før sluttspillet (se kongesikkerhet).
2. Materiell: Materiell er verdien på brikkene, og er en av de viktigste fordelene man kan få i sjakk. De fleste spillere er meget forsiktige med å havne bakpå i materiell, fordi med en gang materiell mistes er det vanskelig å få det tilbake, og en materiell underlegenhet kan være katastrofal i et sluttspill. Det finnes åpninger der materiell ofres for å oppnå andre fordeler (utviklingsforsprang, aktive brikker, initiativ, m. fl.), såkalte gambiter, men i de fleste av disse åpninger ofres det ikke mer enn en bonde.
3. Sentrum: Sentrumsfeltene er d4, e4, d5 og e5. I åpningsfasen kan det være vanskelig å forutse hvilke felt som vil være de viktigste i partiet, men får man herredømme over disse feltene har man fordelen av å utøve mye press på hele brettet, og ubestridt herredømme over sentrum er derfor en meget stor fordel. I flere åpninger vil begge spillere straks sette i gang bestrebelser for å få sentrumsherredømme. I andre åpninger (de såkalte hypermoderne åpningene) vil den ene spilleren la den andre ta sentrum, for så å angripe dette sentrum.
4. Kongesikkerhet: Mens spillerne kjemper om sentrum, vil det ofte åpnes linjer der, og kongen, som er spillets mål, står noe utsatt på sentrumslinjene. I de fleste åpninger evakuerer begge spillerne kongen til fløyene ved rokade. I åpninger der sentrum blir låst fast, eller der dronningene raskt byttes av er imidlertid kongene tryggere og rokade blir enten utsatt eller droppes helt.
5. Bondestruktur: I løpet av partiet blir bønder skjøvet frem og noen blir slått, og dette kan gjøre at de gjenværende bønder blir svake. Spesielt isolerte bønder, dobbeltbønder, og etterhengende bønder kan være svake, når de angripes kan de være vanskelige å forsvare. Spesielt i sluttspill kan slike bondesvakheter være problematiske. I åpningen har de mindre betydning, men med en gang man har pådratt seg en bondesvakhet kan det være vanskelig å bli kvitt den. Derfor vil begge spillerne prøve å unngå unødige svekkelser av bondestillingen.

Åpningspill og åpningstrekk

Hvit har tjue mulige førstetrekk til disposisjon for å starte et sjakkparti. Det å skulle velge det første trekket, innebærer også valg av strategi for partiet. Det valget som gjøres i det første trekket kan være retningsgivende for hvilken linje partiet vil følge. Valg av trekk senere kan likevel føre til overgang mellom ulike åpningssystemer, slik at man på tross av førstetrekket kan føre partiet over til andre åpningssystemer (transponering).

Førstetrekkene kan inndeles på mange måter, men følgende inndeling er vanlig:

* Kongebondeåpning, åpent spill (1. e4 e5)
* Kongebondeåpning, halvåpent spill (1. e4 med andre svar enn e5)
* Dronningbondeåpning, (lukket spill, 1. d4 d5)
* Dronningbondeåpning, (1. d4 med andre svar enn d5
* Dronningbondeåpning, (1. d4 Sf6 2. c4 indiske systemer)
* Flankeåpninger (andre åpningstrekk)

Kongebondeåpninger regnes som det åpningssystemet som gir raskest utvikling for hvit. Flankeåpningene er regnet som de langsomste åpningssystemene. I sjakkens tidligste historie var det mer vanlig å gå til direkte angrep gjennom kongebondeåpninger. Angrep rett fram var den eneste akseptable spillestilen. Etter hvert som det viste seg at direkte angrep ikke var noen garanti for suksess, er det blitt vanligere å legge større vekt på langsommere, grundigere forberedelser, og tankene bak dronningbondeåpninger og flankeåpninger er blitt bedre forstått og mer brukt. I dag kan vi vel si at dronningbondeåpninger og flankeåpninger representerer mer modent spill enn de mer åpne kongebondeåpningene.

Åpningstrekk

Følgende fire åpningstrekk er mest spilt:

* 1. e4 Kongebondeåpning. Dette er det vanligste åpningstrekket i sjakk og spilles i litt under halvparten av alle partier (ca 47,9 %).

Trekket gjør et krav på sentrum og befrir hvits hvitfeltsløper. Hvis hvit ønsker det kan et bondefremstøt til d4 gjennomføres ganske kjapt etterpå fordi d-bonden er beskyttet av dronningen. På minussiden svekker trekket feltene d4 og f4, og bonden på e4 er for øyeblikket ubeskyttet. Den amerikanske verdensmester Bobby Fischer mente at 1.e4 var «best i test», mens den ungarske Gyula Breyer mente noe spøkefullt at «etter 1.e4 er hvits stilling i sine siste krampetrekninger». Det skal nevnes at Breyer ofte besvarte 1.e4 med 1...e5 og at han selv spilte 1.e4 noen ganger.

* 1. d4 Dronningbondeåpning. Det nest vanligste åpningstrekket (ca 34 %).

Trekket gjør også et krav på sentrumsherredømme og slipper fri svartfeltsløperen. Det at bonden på d4 er forsvart av dronningen gjør at åpninger med 1.d4 er meget forskjellige fra de med 1.e4.

* 1. Sf3 (tredje vanligste åpningstrekk med ca 8,7 %)
* 1. c4 (fjerde vanligste åpningstrekk med ca 7,6 %)

ECO klassifisering

Sjakkåpninger kan klassifiseres i en matematisk form som kalles ECO-klassifisering. ECO er en forkortelse for «Encyclopedia of Chess Openings», et teoriverk i fem bind som er utgitt av det internasjonale sjakkforbundet FIDE. En kode består av en bokstav fra A til E og et tall fra 00 til 99, f.eks. «E31». Hver kode tar for seg en variant. Større åpninger er behandlet i større detalj og omfattes av flere koder, flest har siciliansk med hele 80 koder fra B20 til B99. De sjeldne åpningstrekkene fra hvit deler koden A00. Flere sjakkpublikasjoner skriver opp ECO-koden når de publiserer partier.

* «A» inneholder alle åpninger som ikke er med i de andre bindene, de største er engelsk, benoni og hollandsk.
* «B» inneholder alle åpninger der hvit åpner med 1.e4 og svart besvarer med noe annet enn 1...e5 eller 1...e6.
* «C» inneholder alle åpninger der hvit åpner med 1.e4 og svart besvarer med 1...e6 (fransk) eller 1...e5 (åpne spill).
* «D» inneholder de fleste 1.d4 åpninger der svart svarer med ...d5 tidlig. Dette inkluderer en diverse varianter av dronninggambit samt Grünfeld.
* «E» inneholder åpningene katalan, bogoindisk, dronningindisk, nimzoindisk og kongeindisk.

ECO - http://www.ficgs.com/directory_openings.html
Wikichess - http://www.ficgs.com/wikichess.html